The Millennium Bridge Race

For those of you who don't already know - which most of you should know after reading this blog - I was on a school trip to London last week (21st - 25th of January), and as London usually is in January, it was cold.
So cold, in fact, that when we were to cross Millennium Bridge my English teacher, Graça, suggested we should have a race to get across the bridge as quickly we could.
So the girls started running. I stopped halfway across to take a picture of the view to Tower Bridge and had to run as fast as I could to catch up with the rest of the people to even have a slight opportunity to win the race.
Now, the girls had all stopped halfway, and I also caught up with Linus, who had slowed down as well.
So it became a race between the two guys of the group to be the first to cross Millennium Bridge.
Pretty macho, isn't it?

It had been raining earlier this day, and Millennium Bridge is kinda like an escalator. Metal and a bit slippery. In addition to that, it goes kinda like an old bridge; up and down like a rainbow. So when I got past the middle and started running down towards the end, it started to go faster and faster and get more and more out of control. As Linus passed me I knew I was going to fall. The funny thing is though, I kept running.
I had my camera around my neck and two bags over my shoulder, and as I felt the bridge disappear under my feet, I tried as best I could to save my camera.

I flew.

I felt a bit like James Bond, flying through the air, trying to tuck my camera under my arm as I fall.
I remember thinking to myself in mid-air: ?God, how embarrassing? At least I saved my camera.?
My knee hit the metal first, followed by my stomach and the rest of my body. I slid a few meters down the bridge before I stopped.

This was the result:
dsc0268

~Love Hogne

BBC - British Broadcasting Corporation

logobbc1

BBC ble stiftet i 1922 og var det første nasjonale kringkastingsselskapet. BBC når ut til over 200 land rundt hele verden og er tilgjengelig i over 274 millioner husholdninger. Og er med det verdens største kringkaster.

Fredagen var besøket av BBC på programmet.  Vi i medieklassen reiste dit for å få en rundtur på bygget. Der fikk vi et lite innblikk om hvordan det ledende kringkastingsselskapet i verden innen fungerte. Det var to guider som viste oss rundt på bygget, og med deres fantastisk gode måte å fortelle på, gjorde at turen ble ekstra morsom!

Først fikk vi vite litt generelt om hele systemet fungerer, hvor stort selskapet er og hva de forskjellige arbeiderne jobber med og så videre. Faglig sett var dette, for meg veldig spennende fordi jeg vet hvordan mye av en slik mediebedrift fungerer gjennom faget. Og derfor ble det enda med interessant, når jeg faktisk kunne henge med på all infromasjonen vi fikk.

Rundturen gikk videre til forskjellige avdelinger på huset. Blant annet så på vi på to forskjellige studioer, hvor de på den ene holdt på med å sette opp kulisser for en TV serie og på den andre lagde de en scene for et talkshow. Ved disse avdelingene så fortalte guidene om hvordan studioarbeiderne sette opp og tar ned kulisser og forandrer hele studioet for et nytt show som skal spilles inn. Vi var bortom værmeldingsavdelingen og fikk litt lærdom om hvordan værmelderne arbeider. Etter enda flere forskjellige avdelinger, ble avslutningen på rundturen en miniversjon av et konkurranseprogram! Der fikk tre av oss muligheten til å være med, og ei fra en annen gruppe pluss to i fra klassa våres ble med, deriblant meg! Det var en stilig avslutning på rundturen, og jeg vant en penn!!

Denne turen til BBC var utrolig lærerik, mye fordi vi var igjennom de fleste avdelingene på rundturen og at vi lærte om hvordan alt fungerer på hver av dem. Jeg ble litt overrasket over hvor stort BBC egentlig er og ikke minst hvor mye arbeid det er i tillegg, spesielt i studioene! Jeg anbefaler på det høyeste for andre medieklasser å ta en tur til BBC, for man får mye lærdom ut av det som man ellers bare ville ha snakket om i timene. For men lærer på en helt annen måte å oppleve en slik bedrift enn bare å lese og snakke om den.

Rune Frøhaug

Vårt programm

 

Da vi fikk programmet over London turen så alt veldig kompakt og ?tight? ut.
Det så ut som at det ikke skulle bli tid til å røve rundt alene og kose seg. Dagene skulle starte med museum og kunstgallerier kl 09:00 og det så ut som om vi skulle gå fra museum til museum hele dagen, for å toppe alt så skulle vi på musikal når kvelden kom. Men dette viste seg være en feil tolkning av Jan Morten! For det var nemmelig veldig fritt for hva man ville være med på, man kunne velge å rave rundt å se masser, eller bare ta det rolig enten på hotell rommet eller på byen. det var selvfølgelig en del ting på programmet som man måtte på F. eks: BBC der man fikk en omvisning rundt i bygget. Disse utstillingene og museene var helt greie, fordi programmet var bygd opp slik at det ble aldri for mye på en dag,  det kunne faktisk bli for lite : p 

Men anyways alt i alt var dette en bra tur : ) fikk sett mye gjort mye, og opplegget ble bra når vi hadde lærere som var villig til å endre litt i programmet så vær en av oss skulle få se det de ville!

Seven Pounds

Fredag kveld fant noen av oss ut at det ville vært koselig å dra på kino! Vi jentene trengte egentlig ikke så lang betenkningstid før vi dro med oss en stakkars gutt på "Seven Pounds" med Will Smith i hovedrollen. Vi måtte krangle litt med billettøren før vi fikk studentpris på billettene våre. Et avslag på hele 2 pund. Som sagt tidligere er vi fattige studenter og 2 pund kan bety mye for oss! Her kommer en anmeldelse av filmen:


Produksjonsår:
2008
Spilletid: 2 timer 3 minutter
Regi: Gabriele Muccino
Med: Will Smith, Rosario Dawson, Woody Harrelson, Michael Ealy, Robinne Lee


sevenpoundsI Seven Pounds møter vi Will Smith som den hemmelighetsfulle Ben Thomas. Ben Thomas er en IRS-agent som vil gjøre opp for sine "synder" ved å forandre 7 liv for alltid.  På grunn av mystikken rundt hovedpersonens historie og egentlige agenda er det vanskelig å vite helt hvor historien har tenkt seg, til gledestårer eller "snørr-og-tårer", men dette er nå også en av grunnene til at publikum blir sittende å følge spent med til siste minutt.

Filmen har både positive og negative sider. For å begynne med noe positivt synes jeg slutten av filmen var veldig bra.
Her blir trådene nøstet sammen på en god måte, og det skal mye til å ikke bli rørt av historien. Alt blir klarere, uten at regissøren forteller alt for mye. Filmer av denne typen har en tendens til å bli for overtydelige mot slutten, men heldigvis klarer Muccino å la noe bli igjen til vår egen oppfinnelse slik at vi kan tolke noen ting slik vi vil.

Det negative er at i begynnelsen av filmen kn alt virke litt rotete, fordi det er vanskelig å vite om vi er i nåtid eller fortid. Det er til tider også vanskelig å forstå hvorfor Ben gjør som han gjør. Alt dette gir mening i siste del, men jeg synes likevel det burde blitt laget en litt klarere fortelling i begynnelsen.

Det at Will Smith i denne filmen verken er uavrystelig "cool", slitsomt prektig eller insisterende oppriktig er en variasjon som for meg er et stort pluss for filmen. Utenom Will Smiths umåtelige skuespillertallent og det faktum at filmen holder på mystikken og hemmelighetene helt til slutten av filmen, ville ikke opplevelsen blitt den samme.

Filmmusikken (for øvrig laget av Angelo Millis) er meget stemningsskapende og nesten en grunn i seg selv til å gå for å se filmen. Millis klarer på en fin måte å finne balansen mellom det søte og det skjærende, som gjør at musikken får en stor og viktig rolle i filmen.
sevenpounds
Ellers er Seven Pounds er en film som kan passe for et stort publikum, både gamle og unge - menn og kvinner. Den har en underholdende historie som er spennende å følge med på, selv om den kunne vært kuttet litt ned og blitt kortere. Hadde den første delen vært litt ryddigere og enklere og følge med på ville filmen vært mye bedre, men den får likevel karakter 4/6 av meg. 


 

London Eye

n564176146247611012561
London Eye (Til venstre) ble satt opp som et milleniumsmerke ved tusenårsskifte. Det var meningen at det bare skulle stå der for en kort periode, men det ble en så populær serverdighet at den forble stående! På toppen av hjulet ruver man hele 135 meter over bakken, da er man faktisk nesten 40 meter høyere opp enn toppen av Big Ben. Det var også verdens høysete pariserhjul i nesten seks år.

An72167030525740885481ndre dagen vi var i London, reiste en gruppe på seks på Houses of Parliament på ettermiddagen. Da vi var ferdig med sightseeinga på parlamentet bestemte vi oss for å gå bort til London Eye for å se etter om den fungerte, (dagen før så gikk den ikke av en eller annen grunn). Og heldig for oss så gikk den i beste velgående. Så da vandret Inger Helen N, Tonje, Inger Helen S, Jon Anders, Stine (lærer) og jeg, Rune og skaffet oss billetter (Gjengen på bildet til høyere).

Omtrent 10 minutter senere var billettene kjøpt og vi kunne gå rett inn på en av runde bosene som man sitter i! Flaks for oss, for det pleier å være veeeldig lang kn721670305257408795511ø for å komme på selve rundturen! Men det kan jo ha noe med at det plaskregnet like før vi kom dit.
Turen tok rundt en halv time, og på den tiden fikk vi med oss det meste av Londons serverdigheter sett ovenfra! Blant annet så vi

Houses of Parliament (Til høyere), Buckingham Palace, Westminster Abbey og St. Pauls Cathedral. Samtidig som solen kom fram mens vi var oppi hjulet, ble det en ekstra fin utsikt! Dette er en serverdighet som passer på alle døgnets tider, for vår del var vi der på ettermiddagen, og fikk se sola da den lå lavt i horisonten. Men kjente av meg var opp i hjulet på kveldstid og fikk se hele byen i ?nattliv modus?.
Men uansett når på døgnet man kunne tenke seg å ta turen til London Eye, så er serverdigheten et must å få med seg.

Rune  

Den første dagen

Onsdag kveld klokken 01.30 møtte vi alle opp på Statoil. Vi kjørte bil til Gardermoen og var fremme ca klokken 04.00. Så satt vi oss på flyet til London. Alle var veldig slitne og de fleste sov. Når vi kom frem til London tok vi tog og tube for og komme oss til Royal National Hotel. Vi brukte noe av dagen ute i byen. Vi besøkte Big ben tårnet og kikket i noen butikker. Senere den dagen var det noen som ville på teater. Andre ville være på hotellet og slappe av.

Imperial War Museum

Lørdagen var vi på det ikke så ukjente museumet Imperial War Museum, som ligger plassert i Lambeth Road.
Vi klarte imponerende nok og ta oss dit uten hjelp ifra lærerne!

imperialwarmuseum
To gigantiske kanoner ønsket oss velkommen til  museumet.


Her kunne vi se diverse stridsvogner og artilleri, samt jagerfly
og prosjektiler som har blitt brukt i kriger verden over.

800pxm3monty
Blandt annet har de den "kjente" stridsvognen til Berhard Montgomery,
som var litt mindre enn det de fleste hadde trodd.

450pxv2imperialwarmuseumlondon
En V-2 rakket tatt i bruk av nazistene i andre verdenskrig.

fighterimperialwarmuseum
Det hang en P-51 Mustang fra taket.
Mon tro hva som hadde skjedd hvis det hadde falt ned...

450pxbl92inchhowitzermotheriwm3april2008
9.2 tommer Howitzer - et britisk artilleri.


I tillegg til en spetakulær samling med våpen hadde de også en avdeling som tok for seg nazistenes jødeutryddelse i andre verdenskrig. Der skapte de med videoklipp, lyder og groteske bilder en ekkel stemning som ga oss et innblikk i hvor forferdelig det egentlig var.
Vi visste vel egentlig alt hva Holocaust var og hvilke brutale handlinger som ble foretatt der, men allikevel tror jeg at denne informative korridoren satte et støkk i de fleste. Iallefall meg, da.

De hadde også en James Bond-utstilling til ære for Ian Flemming. (For Your Eyes Only)

Et besøk på dette var jo midt i blinken for oss i 3STA, siden i hadde om andre verdenskrig i nyere historie også på dette tidspunktet., pluss at
krigshistorie er et interessant tema for de fleste.

- Jon Anders, 3STA

 

"For Your Eyes Only"


 

foryoureyesonlycover

For å markere at det er 100 år siden Ian Fleming ble født (1908-2008), har Imperial War Museum laget en utstilling til ære for mannen som står bak verdens mest kjente hemmelig agent, James Bond. "For Your Eyes Only" er navnet på en av Flemings bøker, og gjennom utstillingen får vi et innblikk i hans liv og arbeid.

Når lørdagen omsider kom, var det vår tur til å besøke Imperial War Museum, og bondutstillingen. Inger Helen Sætre ble dårlig den dagen, og vi måtte derfor finne veien til Museet selv. Da skulle Stine og Graca virkelig ha sett oss, for vi fant fram som om vi aldri hadde gjort noe annet enn å ta undergrunnen hele livet! Så noe fikk vi i hvert fall nytte av i løpet av turen.


Utstillingen var på en måte formet som en labyrint, og viser en hel del rekvisitter og objekter som har vært med i filmene, i tillegg til en del private eiendeler som Fleming, blant annet, brukte under skrivingen av bøkene. For eksempel kan man se pulten og stolen fra hjemmet hans på Jamaica, der han skrev alle Bondbøkene. Besøkende kan i tillegg se et utvalg av Bond manuskripter fra noen av filmene, "The Phyton 357 Magnum Revolver" som ble gitt til Fleming i 1964 av Colt company er også utstilt, og den samme bikinien som Halle Berry brukte i filmen "Die Another Day" har så klart fått sin plass i utstillingen.

Gjennom "For Your Eyes Only" fikk vi også en innføring i Flemings krigserfaring fra 2. verdenskrig, og hvordan han har tatt elementer fra den kalde krigen inn i filmene. Den kalde krigen handlet jo mye om spioner og teknologi, og det kommer godt fram i utstillingen. Spesielt hvis vi ser på alle de teknologiske objektene og våpnene som har blitt brukt i filmene og utstilt på museet. Slik som for eksempel "jetpack", som er en slags form for flygende "sekk, og alle mulige varianter av pistoler og kniver. Dette har også blitt et slags kjennemerke for agent, James Bond.

Det som jeg nesten synes var mest spennende med utstillingen, var rett og slett å se alle de rekvisittene som har blitt brukt i filmene, og ekte manuskripter skrevet av Fleming selv.  Hvis man skal få noe ut av besøket burde man kanskje ha sett noen filmer og vite litt om James Bond og Ian Fleming før man går inn i utstillingen. Da blir alt litt klarere, ettersom den ikke viser i detalj hva filmene handler om. Alt i alt synes jeg det var en bra utstilling, og at det var verdt besøket.

Westfield

Westfield Shopping

800pxwestfieldlondon


London og shopping er en like naturlig kombinasjon som hånd i hanske. Det er ikke alltid like gøy å tråkke rundt på vinterstid i snø og slaps i Oxford Street på jakt etter et røverkjøp på Top Shop eller H&M. Derfor løser det nye Westfield shoppingsenteret dette problemet. Westfield har man nemmelig absolutt alt samlet på ett sted, under samme tak. Kjøpesenteret byr på hele 265 butikker. Senteret har et areal på 150 000 m2,noe som er like stort som 30 fotballbaner. Senteret ligger Shepherd's Bush i distriktet White City.

Fredag 23.januar besøkte en del folk fra klassen Westfield, som er Europas største kjøpesenter. Vi ble nok enige om at sentret var noe helt annet en det fraværende og stressede Oslo- city. Vi ble virkelig imponert over stilen, og all plassen senteret hadde, og selvfølgelig ble vi fasinert over alle de moderne og lekre butikkene. Hver butikk hadde sin egen stil, lokalene var enorme, og de som jobbet der var imøtekommende og hyggelige.
Jeg ble meget imponert over hvor flott og moderne alt var, jeg synes hele senteret var innbydende.
Prisene på klærne og varene varierte veldig, så senteret var ikke egnet bare for personer med mye penger. Her kan alle og en hver finne sin egen favoritt butikk.

This is war!

Under vårt opphold i London var vi på en utstilling på The Barbican Centre. Senteret ble åpnet i 1982 er Europas største scene for "performing arts", dvs. kunst, film, musikk og lignende. Det ligger i City of London, som på en måte er en by innenfor selve byen London. Denne bydelen er en av de best bevoktede, bl.a. fordi Londons finansdistrikt ligger her. 

barbican460

 Barbican Arts Centre

Utstillingen vi var på heter "This is war!" av fotograf Robert Capa (1913 - 1954), best kjent som krigsfotograf. Bildene i utstillingen ble tatt bl.a. under den spanske borgerkrigen, andre verdenskrig og krigen mellom Japan og Kina. Capas egne bildenotater er også utstilt. Av de mest kjente bildene er "Death of a Loyalist Soldier". Bildet er tatt under den spanske borgerkrigen og viser en soldat i det han faller til bakken og dør. 
capa2cdeathofaloyalistsoldier

 "Death of a Loyalist Soldier", Robert Capa

De fleste bildene i utstillingen er ikke "oppstilt". Mange er kornete som et resultat av at de er tatt i fart, andre er skeve. Dette er nok fordi Capa hadde ikke hadde tid til å stille inn kameraet eller stå stille lenge nok til å få perfeksjonert bildene. Under andre verdenskrig var han med da de amerikanske troppene invaderte Omaha Beach på D-dagen. Capa kom inn til land med troppene og tok bilder ettersom. Dette gjør at bildene formidler en del av det kaoset som oppstod både i vann og på land.


gerdatarorobertcapa

 Robert Capa, bildet er tatt av Gerda Taro.

"This is war!" utstillingen har fanget essensen av krigsfotografering: Bildene er tatt "in the moment", de formidler det som utspiller seg på en livgivende måte, det er nært, det er røft og kornete; Det er krig.

Flere av Capas bilder fra den spanske borgerkrigen kan sees her:




                                                                                                                                                                                      - Tonje, 3STA

Houses of Parliament

Et mål for vår lille utflukt til Englands hovedstad var selvfølgelig å se flest mulig severdigheter og oppføre oss så mye som turister som det var mulig. Etter å ha sett selvskrevne Big Ben, London Eye og Buckingham Palace ble vi enige om at Parlamentet også trengte et besøk fra oss. At det er gratis inngang på akkurat denne severdigheten kom som en bonus på fattige medie-studenter!

Derfor la vi ut på den lange (med det mener jeg: ikke så lange) gåturen (tube-turen) fra Barbican til Westminster for å se om de ville slippe oss inn i en av de viktigste bygningene i hele Storbritannia ? bygningen hvor den største delen av britisk politikk foregår.

westminster hallEtter en rask sikkerhetskontroll, litt latterliggjøring av bildene på besøkspassene våre og noen småhånlige kommentarer fra sikkerhetsvaktene kom vi inn i gedigne og urgamle Westminster Hall! (Pass på, her kommer det masse fakta..)

Westminster Hall er den eldste delen av det britiske parlamentet med over 900 år å se tilbake på. Hallen ble bygd i tidsrommet 1097-99 på ordre fra William Rufus. Da den først ble bygget var den en del av Pallace of Westminster.  I dag er hallen en del av The British Parliament, men den har ingen spesiell funksjon for politikken i motsetning til House of Commons og House of Lords.

Etter Westminster Hall var det ikke lov til å ta bilder lengre. Jeg vet ikke helt hvorfor, men vi fortsatte forbi dette punktet likevell. På andre siden møtte vi en dame som oste av autoritet og som ga oss hver vår lapp som vi måtte fylle ut før hun pekte på noen krakker inntil veggen. Vi gjorde alt hun ba oss om, vi turte ikke noe annet.

Ettersom "tilskuertribunen" til både House of Commons og House of Lords ligger ovenfor selve rommene måtte vi opp mange - MANGE trapper før vi kunne sette oss ned på de behagelige krakkene i galleriet. (Behagelig er å overdrive, altså..) Vi hadde hørt at politikerne i House of Commons noen ganger kranglet skikkelig, kalte hverandre diverse stygge ting og hyttet med nevene til hverandre, så det var egentlig med litt forventninger om skikkelig krangel vi trampet opp de uendelig lange trappene.

Uheldigvis for oss var det bare de kjedelige politikerne som var interesserte i å diskutere den dagen vi var der... Det nærmeste i kom drama var en bitteliten spydig kommentar fra en politiker til en annen. Ettersom det ikke ble noe drama på oss som jeg kan skrive noe videre om, legger jeg med et videoklipp der det derimot ER en del drama.

Det er litt morsomt og rart og se at de britiske politikerne kan oppføre seg på denne måten. En stor kontrast til de småhovne og høytidelige bildene vi er vant med å se av briter.

Selv om det ikke ble så mye action på oss var det virkelig et spennende sted å besøke. Bare tenk på all historien som hører til stedet! Jeg synes Houses of Parliament er noe du absolutt må få med deg om du er i London!


Inger Helen S

Vi har vært i London!

Vi er klasse 3STA på Trysil videregående skole. Forrige uke (uke 4) var vi på tur til London. Denne bloggen blir på en måte en reisedagbok fra turen der vi legger ut bilder fra steder vi har vært, anmeldelser av utstillinger, fakta om turistattraksjoner og mere til.

- Tonje, 3STA

Les mer i arkivet » Februar 2009 » Januar 2009
hits